Richard Petty

AV MIKE HARRIS

Avtalen som for alltid endret landskapet for NASCAR-sponsing og som resulterte i en av de mest berømte racerbilene i historien, holdt nesten på å ikke bli inngått fordi to sta menn var uenige om fargevalget.

Richard Petty hadde vært tilknyttet STP siden 1972 når han ble kontaktet av STP-direktøren på den tiden, Andy Granatelli, som ønsket å sette selskapets logo på den berømte racerbilen nr. 43. Petty søkte aktivt etter sponsing, og Granatelli hadde lenge vært interessert i å finne en vei inn i NASCAR etter betydelig fremgang innen formelracing og dragracing.

Granatelli lette etter et kjent ansikt som kunne representere produktet hans, og Petty, kjent som «The King», var en perfekt partner fordi han var like komfortabel under panseret som bak rattet Petty visste hva STP, som sponsor og produkt, kunne gjøre for teamet hans.  «Granatelli hadde bestemt seg for at han ønsket å signere oss», forklarte Petty.  «Så når vi gikk inn, sa han: ‘Her er kontrakten, her er avtalen: 250 000 dollar som sponsing og vi vil reklamere for deg over hele landet’».

Det hele hørtes bra ut for «The King». Deretter oppstod problemet med fargevalget.

«Vi snakket med Granatelli og alt tøffet fremover. Vi ble enige om en kontrakt, og når vi skulle til å gå, sa han: ‘Forresten, bilen skal være Day-Glo-rød’, som er STPs farger.  ‘Aldri i livet’, sa jeg. ‘Bilen er nødt til å være Petty-blå.’  Jeg reiste meg for å gå. Så sta var jeg. Og han var nokså sta han også». Petty flirte når han tenkte på dette øyeblikket.

«Jeg var visst ikke så smart som sa nei», sa han. «Vi hadde ingenting, ingen sponsing, og jeg avslo 250 000 dollar».

Men Granatelli holdt hodet kaldt og foreslo at Petty skulle tenke på det over natten.

Neste morgen ble det inngått et kompromiss som skapte de ikoniske Day-Glo-røde og Petty-blå racerbilene som «The King», den mest populære sjåføren innen sporten og fortsatt en favoritt blant fansen som teameier og ambassadør for stock car racing, kjørte resten av karrieren Det var kjempeviktig for STP og Granatelli, som ikke hadde vært i stand til å komme inn i NASCAR fordi Pure Oil hadde en eksklusiv avtale med serien.

«Vi pleide å måtte få tak i sjåførene rundt en kilometer unna banen og gi dem STP-produkter slik at de kunne bruke dem,» påpekte Granatelli. «Selv om vi ikke dro noen nytte av det, gjorde sjåførene det. Så vi fikk sjåførene til å bli mer vant til å bruke produktene våre».

Pengene i den første kontrakten var også veldig viktig. Sponsoravtalen med STP ga Petty et konkurransefortrinn.

«De 250 000 dollarene ga oss en økonomisk fordel i forhold til alle andre, slik at vi kunne ha bedre utstyr», sa Petty.  «Det startet en revolusjon. Folk kunne skaffe penger utenfra og allerede få en del av budsjettet deres betalt før sesongen startet.  Vi pleie å starte uten noe budsjett. Vi bare dro fra løp til løp til løp  Det var det vi hadde å jobbe med».

Jim Hunter, som har vært leder i NASCAR i lang tid, sa at fremveksten av forholdet mellom STP og Petty var et viktig øyeblikk i sportens historie.

«Petty hadde en livstidskontrakt og STP brukte ham for alt det var verdt.  Det var et markedsføringsselskap og de knyttet all sin reklame til racing, spesielt med ‘The King’», sa Hunter «Etter min mening var det gullstandarden for NASCAR-sponsoravtaler».

«STP var den første landsdekkende sponsoren innen Cup-racing», sa Petty. «Du hadde alltids mors og fars butikk eller noens verksted eller forhandlervirksomhet, men det ble for det meste gjort lokalt. Ingen hadde en landsdekkende avtale. Det var første gang Cup-racing ble brakt til hele landet. Når STP hadde gjort det, så tror jeg Purolator ble med og deretter fulgte mange andre».

«The King» signerte en livstidskontrakt, det ville si så lenge Petty kjørte en racerbil. Men avtalen ble forlenget selv utover kjørekarrieren hans, som ble avsluttet i 1992. Det var en sponsoravtale som varte i mer enn 32 år.

Og den er ikke over ennå.

«Vi er fortsatt tilknyttet hverandre, ikke via sponsoravtaler men via personlige tjenester. Siden 1972 har Richard Petty vært en STP-mann, og jeg regner med at han alltid vil være det», avslutter «The King» mens han flirer.